Arkitektene benyttet to strategier for å integrere det nye bygget i lokalmiljøet, der den første omfattet plassering og masse. Hallen er plassert mot en visuelt imponerende fjellknaus og delvis skjult av noen av de eksisterende bygningene, inkludert et enetasjes skolebygg som den er knytte til via en innelukket passasje. I tillegg lagde arkitektene en trinndelt seksjon ved å dele programmet inn i en hoveddel i to etasjer og et enetasjes anneks.

En annen strategi som ble brukt for å dempe kontrasten mellom nytt og gammelt omfatter fasadene. I tråd med betegnelsen signalbygg for øysamfunnet viser de fargerike platene byggets offentlige funksjon, men uten at det går på bekostning av det eksisterende tettstedet. Arkitektene utviklet et mønster av vertikalt plasserte Swisspearl-plater med dimensjoner som gjenspeiler kledningen på nabobygningene. Formgivningen av de nedre delene er dempet og begrenset til plater i svart, grått og brungrått, som harmonerer med de lett utstikkende svarte aluminiumsrammene rundt de vertikale vindusåpningene.